Oppdag 17 kunstnere fra Kina

«Som en blekkpensel som danser i svart blekk over rispapir, strekker Kinas kunst seg gjennom århundrene – noen ganger lett som en fjær, noen ganger med dyp betydning.» Enhver som legger ut på en reise gjennom Folkerepublikken Kinas kunsthistorie, fornemmer umiddelbart at tradisjon og modernitet smelter sammen til et kaleidoskop av farger, linjer og ideer. Landskapene skapt i de berømte akvarellene til litteraturmalerne er ikke bare skildringer av naturen, men poetiske refleksjoner av sjelen. Et enkelt penselstrøk kan skape et fjell, et snev av blekk kan antyde et helt kosmos. Men Kinas kunst er langt mer enn den stille meditasjonen i blekkmaling – det er også en avvikelse, et eksperiment og en protest. Med Folkerepublikkens fremvekst ble kunsten et speil av sosial omveltning. På 1950-tallet, for eksempel, da oljemaleri fra Vesten begynte sin triumftog, nærmet det seg den tusenårige blekktradisjonen med en blanding av respekt og opprør. Kunstnere som Wu Guanzhong turte å kombinere den uttrykksfulle kraften i vestlige farger med lettheten i kinesiske linjer. Verkene hans er som broer mellom verdener: den rike blåfargen til en elv skinner ved siden av den delikate gråfargen i en bambusskog, og plutselig synes det uforenlige å smelte sammen. I studioene i Beijing og Shanghai eksperimenterte unge kunstnere med gouache, collage og fotografi, på jakt etter nye uttrykksformer for et samfunn i overgang. Grafikk, en gang et propagandaverktøy, ble forvandlet til poetiske bilder av kunstnere som Xu Bing – hans berømte «Books from Heaven» er et fascinerende spill med karakterer som fremstår som kjente venner, og som ved nærmere ettersyn avslører seg å være oppfunnede karakterer. Plutselig møter man fotografi som et kunstnerisk medium som utviklet en helt egen dynamikk i Kina. Mens den vestlige verden fortsatt debatterte fotografiets autentisitet, brukte kinesiske kunstnere som RongRong og Inri kameraet til å skape intime, ofte melankolske portretter av et samfunn i rask endring. Maleriene hennes er øyeblikksbilder mellom tradisjon og modernitet, mellom oppvåkning og minne. Og så er det skissene og tegningene som dukker opp i kunststudentenes skissebøker – flyktige, men sterke vitnesbyrd om en generasjon som ikke lenger er fornøyd med gamle mønstre. Kinas kunst i dag er en levende mosaikk: noen ganger høylytt, noen ganger stille, alltid full av energi og overraskelser. De som engasjerer seg i den oppdager ikke bare et land, men en hel verden av linjer, farger og historier, som venter på å leve videre som et kunsttrykk på sin egen vegg.