Et hint av furuharpiks og den milde knitringen av grener under føttene – slik begynner en kanadisk morgen, når tåken fortsatt ligger som et delikat slør over de endeløse innsjøene og skogene. I dette lyset, som skimrer mellom blått og sølv, synes naturen selv å lede penselen. Canadas maleri er et ekko av denne vidstrakte naturen, et forsøk på å fange den uendeligheten som strekker seg mellom tundraen og Stillehavet, mellom prærien og Atlanterhavet. Alle som noen gang har stått foran et maleri av Lawren Harris kan føle den kjølige klarheten i de nordlige landskapene, som om vinden blåste gjennom lerretet. Kunstnerne i den berømte «Gruppen av syv» lette ikke bare etter motiver, men etter en identitet – de ønsket å gjøre essensen av Canada synlig, utover europeiske tradisjoner. Oljemaleriene deres er ikke bare skildringer, men poetiske fortettinger av lys, farge og stillhet som feirer landet i dets originalitet. Men Canadas kunsthistorie er langt mer enn majestetiske landskap. I Montreals pulserende gater, der franske og engelske påvirkninger kolliderte, oppsto en scene dedikert til eksperimentering: Automatistene rundt Paul-Émile Borduas ble styrt av drømmer og indre impulser; deres gouacher og tegninger er som notater fra en annen verden – spontane, ville, fulle av energi. I mellomtiden oppdaget urfolkskunstnere som Norval Morrisseau maleri som et språk for å fortelle gamle myter og historier i lysende farger og kraftige linjer. Morrisseaus verk, ofte i tempera eller akryl på papir, er vinduer inn i en åndelig verden der dyr, mennesker og natur er uløselig knyttet sammen. Denne kunsten er ikke bare uttrykk, men også motstand – en insistering på kulturell autonomi i en ofte ignorert stemme. Fotografi har endelig utfoldet en helt egen magi i Canada. Kameraet ble et verktøy for å dokumentere landets enorme størrelse, men også for å fange sosial endring. Yousuf Karsh, som hadde studioet sitt i Ottawa, portretterte personligheter med en intensitet som syntes å avdekke deres sjeler – fra Winston Churchill til Albert Einstein. Samtidig brukte kunstnere som Jeff Wall fotografi til å skape iscenesatte scener som forvandler hverdagsøyeblikk til store fortellinger. Kanadiske trykk, som de av Betty Goodwin, demonstrerer den uttrykksfulle kraften til etsninger og litografier: arkene deres har ofte en melankolsk skjønnhet som fanger livets flyktige og sårbare natur. Canadas kunst er et kaleidoskop av lys, farger og historier. Den er preget av en lengsel etter rom, en søken etter identitet og kraften til å forbinde motsetninger: natur og by, tradisjon og modernitet, stillhet og oppvåkning. Enhver som engasjerer seg i denne kunsten, fornemmer pulsen til et land som ønsker å bli gjenoppdaget i hvert penselstrøk, i hvert fotografi, i hver tegning.