Viktor Mikhailovich Vasnetsov ble født med kunstnerisk talent i 1848 i Vjatka-guvernementet. Faren hans var prest på landet, men bestefaren hans var ikonmaler. Begge deler støttet ham og ga ham en god utdannelse. I tillegg til maleri hadde han også vært interessert i astronomi fra ung alder. Etter å ha fullført et tegnekurs flyttet han til St. Petersburg for å studere ved Kunstakademiet. Hans yngre bror Apollinari fulgte ham kort tid etter. Viktor begynte å stille ut helt i begynnelsen av studiene og mottok sine første priser for sine skisser og malerier. Mytiske og religiøse temaer, samt realistiske scener fra livet og eventyr, ble hans fokus. Da Peredvizhniki, en bevegelse som motarbeidet undervisningsmetodene der, dukket opp ved Kunstakademiet i St. Petersburg på 1870-tallet, sluttet Vasnetsov seg til bevegelsen. Blant vennene hans var en av de ledende skikkelsene i denne demokratiske kunstbevegelsen, maleren Ivan Nikolayevich Kramskoj. Han opprettholdt også nære forbindelser med kunstneren a href"/kunstner/Ilya-Efimovich-Repin.html" class"main_link_std"Ilja Efimovich Repina , et annet medlem.br/br/ Viktor måtte imidlertid avbryte studiene i 1870 og reise hjem. Faren hans var død, og siden moren hans heller ikke lenger var i live, måtte de fire andre brødrene tas vare på. Apollinari fulgte ham. Vasnetsov kunne bare fortsette studiene sporadisk. Han klarte først å tilfredsstille trangen til å lære igjen seks år senere, da vennen Ilja Repin inviterte ham til Paris. Den franske impresjonismens innflytelse på Viktor lot ikke vente på seg. Dette er tydelig synlig i verket «Akrobater på ferie i Paris#39; omegn». Verkene hans kom til og med inn i den berømte Paris-salongen. Han returnerte til Moskva i 1877 og giftet seg med Alexandra Vladimirovna Rjazantseva. Ikke mye er kjent om privatlivet hans. Men det må ha vært et lykkelig ekteskap, som fødte en datter og to sønner. Så mye kan i det minste utledes fra portretter som har overlevd den dag i dag.br/br/ Inspirert av oppholdet i Paris viet kunstneren seg til å illustrere russiske eventyr. Verkene hans møtte imidlertid motstand hjemme. Kritikken var først og fremst rettet mot å antyde at disse verkene forrådte Peredvizjnikis mål. Pavel Mikhailovich Tretyakov, en velstående kunstsamler nært knyttet til Peredvizjnikis, nektet til og med å stille ut verkene sine. Men tidevannet snudde i årene som fulgte. Vasnetsov fikk i oppdrag å lage fresker til St. Volodymyr-katedralen i Kiev, hvor han jobbet sammen med Mikhail Alexandrovich Vrubel, som han ble venn og lærer for. Innimellom reiste han til Italia og jobbet med scenedekorasjonene til Rimsky-Korsakovs opera «Snøpiken». Han tegnet også den russiske paviljongen til Paris-utstillingen i 1889. Vasnetsov, som døde i 1926, mottok en posthum utmerkelse i 1978. En asteroide, oppdaget av den ukrainsk-sovjetiske astronomen Lyudmyla Zhuravlova, ble oppkalt etter ham og broren hans.
Viktor Mikhailovich Vasnetsov ble født med kunstnerisk talent i 1848 i Vjatka-guvernementet. Faren hans var prest på landet, men bestefaren hans var ikonmaler. Begge deler støttet ham og ga ham en god utdannelse. I tillegg til maleri hadde han også vært interessert i astronomi fra ung alder. Etter å ha fullført et tegnekurs flyttet han til St. Petersburg for å studere ved Kunstakademiet. Hans yngre bror Apollinari fulgte ham kort tid etter. Viktor begynte å stille ut helt i begynnelsen av studiene og mottok sine første priser for sine skisser og malerier. Mytiske og religiøse temaer, samt realistiske scener fra livet og eventyr, ble hans fokus. Da Peredvizhniki, en bevegelse som motarbeidet undervisningsmetodene der, dukket opp ved Kunstakademiet i St. Petersburg på 1870-tallet, sluttet Vasnetsov seg til bevegelsen. Blant vennene hans var en av de ledende skikkelsene i denne demokratiske kunstbevegelsen, maleren Ivan Nikolayevich Kramskoj. Han opprettholdt også nære forbindelser med kunstneren a href"/kunstner/Ilya-Efimovich-Repin.html" class"main_link_std"Ilja Efimovich Repina , et annet medlem.br/br/ Viktor måtte imidlertid avbryte studiene i 1870 og reise hjem. Faren hans var død, og siden moren hans heller ikke lenger var i live, måtte de fire andre brødrene tas vare på. Apollinari fulgte ham. Vasnetsov kunne bare fortsette studiene sporadisk. Han klarte først å tilfredsstille trangen til å lære igjen seks år senere, da vennen Ilja Repin inviterte ham til Paris. Den franske impresjonismens innflytelse på Viktor lot ikke vente på seg. Dette er tydelig synlig i verket «Akrobater på ferie i Paris#39; omegn». Verkene hans kom til og med inn i den berømte Paris-salongen. Han returnerte til Moskva i 1877 og giftet seg med Alexandra Vladimirovna Rjazantseva. Ikke mye er kjent om privatlivet hans. Men det må ha vært et lykkelig ekteskap, som fødte en datter og to sønner. Så mye kan i det minste utledes fra portretter som har overlevd den dag i dag.br/br/ Inspirert av oppholdet i Paris viet kunstneren seg til å illustrere russiske eventyr. Verkene hans møtte imidlertid motstand hjemme. Kritikken var først og fremst rettet mot å antyde at disse verkene forrådte Peredvizjnikis mål. Pavel Mikhailovich Tretyakov, en velstående kunstsamler nært knyttet til Peredvizjnikis, nektet til og med å stille ut verkene sine. Men tidevannet snudde i årene som fulgte. Vasnetsov fikk i oppdrag å lage fresker til St. Volodymyr-katedralen i Kiev, hvor han jobbet sammen med Mikhail Alexandrovich Vrubel, som han ble venn og lærer for. Innimellom reiste han til Italia og jobbet med scenedekorasjonene til Rimsky-Korsakovs opera «Snøpiken». Han tegnet også den russiske paviljongen til Paris-utstillingen i 1889. Vasnetsov, som døde i 1926, mottok en posthum utmerkelse i 1978. En asteroide, oppdaget av den ukrainsk-sovjetiske astronomen Lyudmyla Zhuravlova, ble oppkalt etter ham og broren hans.
Side 1 / 2