Meindert Hobbema var en nederlandsk landskapsmaler som gjorde opprør mot datidens populistiske stil av sjangermalere. Friluftsmaleren sluttet seg dermed til rekken av de kjente landsmenn og malere Aelbert Cuyp, Jacob van Ruisdael og Salomon van Ruisdael. I dag blir Hobbema fremfor alt sett på som en stor aktør innen nederlandsk barokk. Den første litterære omtalen av den nå høyt aktede kunstneren finnes imidlertid i et nederlandsk leksikon fra 1751, selv om han allerede hadde et overdådig oeuvre på midten av 1600-tallet. Hobbemas typiske landskap er strødd med hekker, dammer og skog. Et av favorittmotivene hans er møller. Mange av verkene hans ble trolig skapt på den nederlandsk-westfalske grensen og i naturen i Nedre Rhin-området.
Født Meyndert Lubbertsz i Amsterdam i 1638, brukte han etternavnet Hobbema fra 1660 av ukjente årsaker. Rundt den tiden fullførte han sin kunstneriske opplæring i hjembyen i verkstedet til maleren Jacob van Ruisdael. Ruisdaels påvirkninger er spesielt tydelige i Hobbemas malerier etter 1660, for det tidligere verket er preget av en langt lettere og mer behersket palett. Gjennom hele livet opprettholdt Hobbema et nært vennskap med læreren Ruisdael, som han til og med utnevnte til beste mann i bryllupet sitt. 35 år gammel giftet Hobbema seg med Eeltien Vinck. Han hadde godt av denne forbindelsen med en lukrativ yrkesstilling, siden Vinck hadde vært barnepike til en senere borgermester i Amsterdam. Profesjonelle oppgaver som leder av vin- og oljeindustrien i Amsterdam gjorde imidlertid at Hobbema forsømte arbeidet som maler. Hvor mange verk som faktisk kommer fra hans hånd varierer fra kunsthistoriker til kunsthistoriker. Mange av attribusjonene er bare antagelser. Både malestilen og nederlenderens emner var utbredt. Som regel kan 500 originaler som har overlevd til i dag komme fra Hobbema selv. Andre verk kan være kopier fra slutten av 1800-tallet, da Hobbermas naturalistiske stil var tilbake på moten. I tillegg er det sannsynlig at Hobbema ansatte assistenter i verkstedet sitt for å male områder av maleriene og preprodusere komposisjoner under hans veiledning. I tillegg var det på 1600-tallet vanlig at landskapsmalere engasjerte såkalte stabsmalere. Disse malerne var alene ansvarlige for å sette inn små mennesker i landskapsmaleriene. Hobbema ser ut til å ha hatt bare en beskjeden innflytelse på sin tids kunstscene. Men i dag er maleriene hans blant de beste fra nederlandsk senrealisme. Fattig og ensom (kona og fem barn døde før ham), ble Hobbema gravlagt i en alder av 71 i fattiggraven i Amsterdam.
Meindert Hobbema var en nederlandsk landskapsmaler som gjorde opprør mot datidens populistiske stil av sjangermalere. Friluftsmaleren sluttet seg dermed til rekken av de kjente landsmenn og malere Aelbert Cuyp, Jacob van Ruisdael og Salomon van Ruisdael. I dag blir Hobbema fremfor alt sett på som en stor aktør innen nederlandsk barokk. Den første litterære omtalen av den nå høyt aktede kunstneren finnes imidlertid i et nederlandsk leksikon fra 1751, selv om han allerede hadde et overdådig oeuvre på midten av 1600-tallet. Hobbemas typiske landskap er strødd med hekker, dammer og skog. Et av favorittmotivene hans er møller. Mange av verkene hans ble trolig skapt på den nederlandsk-westfalske grensen og i naturen i Nedre Rhin-området.
Født Meyndert Lubbertsz i Amsterdam i 1638, brukte han etternavnet Hobbema fra 1660 av ukjente årsaker. Rundt den tiden fullførte han sin kunstneriske opplæring i hjembyen i verkstedet til maleren Jacob van Ruisdael. Ruisdaels påvirkninger er spesielt tydelige i Hobbemas malerier etter 1660, for det tidligere verket er preget av en langt lettere og mer behersket palett. Gjennom hele livet opprettholdt Hobbema et nært vennskap med læreren Ruisdael, som han til og med utnevnte til beste mann i bryllupet sitt. 35 år gammel giftet Hobbema seg med Eeltien Vinck. Han hadde godt av denne forbindelsen med en lukrativ yrkesstilling, siden Vinck hadde vært barnepike til en senere borgermester i Amsterdam. Profesjonelle oppgaver som leder av vin- og oljeindustrien i Amsterdam gjorde imidlertid at Hobbema forsømte arbeidet som maler. Hvor mange verk som faktisk kommer fra hans hånd varierer fra kunsthistoriker til kunsthistoriker. Mange av attribusjonene er bare antagelser. Både malestilen og nederlenderens emner var utbredt. Som regel kan 500 originaler som har overlevd til i dag komme fra Hobbema selv. Andre verk kan være kopier fra slutten av 1800-tallet, da Hobbermas naturalistiske stil var tilbake på moten. I tillegg er det sannsynlig at Hobbema ansatte assistenter i verkstedet sitt for å male områder av maleriene og preprodusere komposisjoner under hans veiledning. I tillegg var det på 1600-tallet vanlig at landskapsmalere engasjerte såkalte stabsmalere. Disse malerne var alene ansvarlige for å sette inn små mennesker i landskapsmaleriene. Hobbema ser ut til å ha hatt bare en beskjeden innflytelse på sin tids kunstscene. Men i dag er maleriene hans blant de beste fra nederlandsk senrealisme. Fattig og ensom (kona og fem barn døde før ham), ble Hobbema gravlagt i en alder av 71 i fattiggraven i Amsterdam.
Side 1 / 1